Jobbe i påsken? Dette har du krav på

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Bilde av en resepsjonist.
Foto: Trond Isaksen/LO TARIFFAVTALE: Rettighetene ved arbeid i påsken varierer med hvor man jobber og om man har tariffavtale.

Jobbe i påsken? Dette har du krav på

Les om hva du har krav på av fri, lønn og tillegg i påskeferien.

LO-advokatene

Følg LO-advokatene på Facebook og få aktuelle nyheter og juridiske råd og tips direkte i FB-feeden.

Forbud mot å jobbe på helligdager

Rettighetene ved arbeid i påsken varierer med hvor man jobber, og om arbeidsgiver har tariffavtale.

Arbeidsmiljøloven  § 10-10 (1) slår fast at man skal ha fri etter klokka 18 før en søndag og før en helligdag, eller det vi kaller røde dager. Skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag er røde dager.

Dette er fridager hvor det faktisk er såkalt «alminnelig forbud» mot å jobbe. Det samme gjelder altså etter klokka 18 onsdag før skjærtorsdag.

Påskeaften regnes derimot ikke som en helligdag, men som en vanlig lørdag, med vanlig lørdagslønn fram til klokka 15. De fleste har rett til fri på påskeaften etter klokka 15, fordi 1. påskedag er en rød dag. Hvis man ikke kan ta fri, skal man ha tillegg etter klokka 15.

På de røde dagene i påsken har man fri, og i utgangspunktet ikke krav på lønn

Men de fleste får lønn likevel. For de fleste har avtalt månedslønn, og da har man krav på sin faste månedslønn, uavhengig av hvor mange helligdager det er den aktuelle måneden.

De som har avtalt timelønn vil derimot ikke automatisk ha krav på lønn for fridagene, men tariffavtalen eller andre avtaler kan bestemme noe annet (se mer om tariffavtaleregulering nedenfor).

Pålagt arbeid på helligdager

Pålagt arbeid på helligdager krever at vilkårene for søndagsarbeid er oppfylt. Det er krav om at «arbeidets art gjør det nødvendig» å arbeide, som det heter i Arbeidsmiljøloven § 10-10 (2). Typisk gjelder dette samfunnskritiske funksjoner ved sykehus, politi- og brannvesen, men ikke kontorarbeid.

I mediebransjen, hotell- og restaurantbransjen, transport, luftfart og flere andre bransjer er det også vanlig at noen må jobbe i påsken for å holde hjulene i gang.

Stille uke er vanlige arbeidsdager

De andre dagene i påskeuka er å regne som ordinære arbeidsdager. Det vil si at man i utgangspunktet ikke har krav på fri. Her må man vanligvis ta ut feriedager for å få fri.

Palmesøndag er en vanlig søndag, ikke helligdag, se oversikt over helligdager i lov om helligdager og helligdagsfred § 2.

Dersom du jobber palmesøndag, mandag – onsdag forut for påsken, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, 1. og/eller 2. påskedag, har du selvsagt krav på lønn. 

Hvilken lønn og tillegg man har krav på, varierer. Hvis det ikke er tariffavtale, må tillegg være individuelt avtalt.

Likevel har alle krav på minst 40 prosent overtidsbetaling på helligdager,  arbeidsmiljøloven § 10-6 (11)

Som tommelfingerregel er det høyere tillegg dersom man er organisert og har tariffavtale.

Påskearbeid og lønn med tariffavtale

Der det er tariffavtale er det bedre og flere rettigheter.

Dersom du er i tvil om hvilke regler som gjelder for deg, bør du sjekke om det er tariffavtale på din arbeidsplass. Det finnes hundrevis av forskjellige tariffavtaler. 

På samme måte som for arbeidstakere uten tariffavtale, regnes palmesøndag, også i tariffsammenheng, som en helt vanlig søndag. 

Dersom du må jobbe overtid denne søndagen, har du som arbeidstaker med dagarbeidstid krav på 100 % tillegg, dersom virksomheten er bundet av Hovedavtalen mellom LO/Fagforbundet og KS.

Dette gjelder også for avtalen mellom Spekter og LO-forbundene.  

Styrkede rettigheter med tariffavtalene

Både når det gjelder lønn og helligdagstillegg, inneholder flere tariffavtaler styrkede rettigheter.

Blant annet er det i enkelte tariffavtaler en rett til betaling for helligdager; ikke bare for de som har måneds- eller ukelønn, men også for timelønnede arbeidstakere. 

Som eksempel, skal arbeidstakere i virksomheter bundet av Landsoverenskomsten HK/Virke, som etter arbeidsplanen skulle ha jobbet helligdagene i påsken, ha utbetalt lønn – uavhengig av om arbeidstaker er heltidsansatt, deltidsansatt eller ekstrahjelp. 

Etter loven regnes påskeaften som en «rød dag» først etter klokka 1500. Er du derimot omfattet av tariffavtalen mellom LO/Fagforbundet og KS, har du krav på helligdagsbetaling hele døgnet – altså fra kl. 0000 – kl. 2400.

Dersom du jobber ordinær vakt på helligdager, eller påskeaften, gir nevnte tariffavtale deg krav på 133,3 % i tillegg. 

Det samme har du krav på etter kl. 1200 onsdagen før skjærtorsdag. Også overenskomsten mellom Spekter og LO-forbundene gir arbeidstakerne en rett på 133,3 % tillegg for arbeid på de nevnte dagene.

Et eksempel på en annen type helligdagstillegg finner vi i Oljeserviceavtalen: «Ansatte som er på sokkelen, eller er registrert på heliport for utreise, eller er i avtalt transitt på skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, skal godtgjøres med kr 2060,- per dag».

Sjekk hva som gjelder for deg

Det er viktig å kontakte din lokale tillitsvalgte for å finne ut hva som gjelder der du arbeider. 

Mange har laget lokale avtaler slik at det er viktig å ta kontakt med lokal tillitsvalgt for å finne ut hva som gjelder for din bedrift. Det vil også være mulig å ta kontakt med forbundet du er organisert i hvis det er uenighet om avtalte krav.

Ved behov sender forbundet saken til LO-advokatene for videre oppfølging.